Livets olje?
Både pluss og minus på den norske oppfølgeren til Carol Drinkwaters klassiske bok om oliven og olivengård…
Stian Bromarks splitternye olivenbok
Min greske olivenlund, Stian Bromark (Res Publica 2026)
Etter eplet, og epletreet, må vel oliven være en av de viktigste fruktene i litteraturhistorien? I alle fall om man er noenlunde middelhavsfokusert, som mange av oss skap-klassisister er. Forfatter og mangeårig aktivistisk skribent Stian Bromark har skrevet en bok om hvordan han og kona kjøpte en olivengård, eller strengt tatt noen hundre trær i sitt feriested på Kreta. De får hjelp fra lokalbefolkningen til å stelle trærne, plukke og presse og lage olivenolje til eget bruk og til venner og bekjente.
Det er en morsom fortelling. Bromark skriver med et selvironisk blikk på hvordan nordboerne prøver seg, med solid flyskam men med genuint ønske om å forstå næringen og naturen, og dermed også hele kulturhistorien rundt oliven. Noen greske oliventrær som fremdeles er levende og produktive er tross alt to, tre eller fire tusen år gamle! Platon har undervist under et av dem som fremdeles står i Athen for eksempel.
Bak ligger også trusselen om klimakrise. Det blir varmere og tørrere. Må vi snu oppned på rollene: må grekerne komme til Norden for å dyrke oliven snart?
Det beste med boka er at jeg nå har lært om hva som er god olivenolje. Ikke mer spansk eller italiensk på meg, i næringen er det nemlig mye lurendreieri og falsk olje; nå blir det kun gresk, og kvalitetsstemplet olje med opprinnelsesstedet tydelig merket på flaska!
Et ankepunkt er bruken av fotnoter. Det er ikke nødvendig i annet enn akademisk litteratur, eller tung faglig litteratur. Denne boka flyter fint når den personlige opplevelsen av å dyrke oliven får tre fram og tregere når den blir overlesset med fakta. Noen kilder ville jeg også kanskje valgt annerledes: for eksempel lånt visdomsord fra andre enn den filosofiske moroklumpen Einar Duenger Bøhn? Heldigvis henviser Bromark i alle fall til klassikeren innenfor litteratur om olivengård-drift, damen med det morsomme etternavnet; Carol Drinkwater.
Alt i alt: vel verdt å lese!
Hentet fram fra bokhylla mi: Carol Drinkwaters underholdende bok fra 2001 er fremdeles klassikeren innenfor litteratur om oliven og olivengårder…
